Historie

NM 1987

Klepp Kvinner Elite har vært med i toppen av norsk kvinnefotball siden starten på nasjonal serie i 1987. Vi er sammen med Trondheims-Ørn og LSK Kvinner det eneste laget som har en så lang fartstid. Og det har gått opp og ned.

Visste du at Klepp Kvinner Elite i sine 25 sesonger i Toppserien har kommet på alle plasser bortsett fra fjerdeplass? Klepp har fire tredjeplasser, fire femteplasser, fire sjetteplasser og seks sjuendeplasser, men aldri en fjerdeplass.

Best i Rogaland
Første divisjon, som Toppserien het i begynnelsen, ble til etter at en gruppe fra Østlandet og en fra Trøndelag hadde spilt hver sin serie, og bestemte seg for at vinnerne skulle møtes. I 1984 ble Vestlandet med, og da ble serien litt mer nasjonal. Nord-Norge var fortsatt ikke med.

Det var heller ikke Klepp. De beste vestlandslagene på den tiden var Viking, Haugar, Nymark og Sandviken. Men i cupen debuterte Klepp. I 1984 var det først en minicup ett sted, og så gikk vinnerne til kvartfinale. Klepp spilte i Vågsbygd, og slo Vindbjart 1-0. Deretter ble det tap for Viking med Linda Medalen på laget. Klepp rykket opp fra divisjonen under sammen med Skudenes. Klepp var dermed i toppen fra 1985, og har vært der siden.

I 1985 var Klepp det mestscorende laget, og kom på en fjerdeplass i avdeling Vestlandet, plasseringen vi siden har unngått. Nymark fra Bergen var best, så Sandviken, så Viking. Og så altså Klepp. I serien kom Klepp til tredje runde, der igjen Viking slo oss ut.

I 1986 ble Nord-Norge med, og det ble bestemt at fra neste år av skulle det bli én nasjonal serie. Men det var altså en siste sesong med avdeling Vestlandet. Bare de to beste lagene gikk videre til den nasjonale serien i 1987. Klepp vant foran Sandviken. Sist i avdeling Vestlandet endte Ådnamarka, som vi nå kjenner som Arna-Bjørnar. Som vinner av avdeling Vestlandet gikk Klepp videre til sluttspillet. Klepp tapte en jevn kamp mot Sprint-Jeløy, som senere vant finalen mot Eli Landsems Troll. Klepp var nå best i Rogaland og nest best på Vestlandet etter Troll fra Rindal i Nord-Møre. I cupen vant Klepp greit de tre første kampene, men tapte for bærumslaget Jardar.

Best i Norge
Klepp var på vei mot toppen, og reisen ble ikke lang. I 1987 ble den aller første nasjonale serien spilt, og Klepp vant serien etter at de slo nettopp Troll i den siste kampen. Dermed rykket Troll ned, mens Klepp vant serien foran Sprint-Jeløy. Grunnen til at Klepp vant var også det at Norges Fotballforbund hadde innført en regel om at det ble straffespark i uavgjortkamper, og at vinneren fikk to poeng og taperen ett.

Klepp var uansett best i Norge. I cupen kom Klepp til finalen, som ble spilt på Klepp Stadion. Motstander var selvfølgelig Sprint-Jeløy, som vant kampen 2-1. I tillegg til seriegull og cupsølv fikk også Bjørg Storhaug europamester med landslaget.

Klepp måtte nøye seg med bare nesten i 1988. Regelen om straffespark var borte, men Klepp ledet etter de første 16 serierundene (av atten). Men Asker slo oss og gikk forbi. Klepp kunne vinne serien om Asker tapte sin siste kamp  mot tredjeplasserte Trondheims/Ørn og vi vant vår kamp mot, selvfølgelig, Sprint-Jeløy. Både vi og Trondheims/Ørn tapte, og Asker vant serien mens Klepp kom på en andreplass. Det ble semifinale i cupen, og nok en gang var det Sprint-Jeløy som slo oss ut.

I 1989 var Klepp varierende, men ledet serien fra 11. til og med 14. serierunde. Deretter ble det tap mot Sandviken, og så var Klepp forbigått av to lag. Klepp tok en bronse. Cupen gikk bedre. Klepp kom enkelt til semifinalen. De hadde unngått Sprint-Jeløy, som noe overraskende tapte hele 1-4 mot Jardar. Jardar slo også ut Sandviken, som langt på vei saboterte Klepps gullsjanser. I semifinalen var imidlertid Klepp overlegne, og vi vant 7-0 med to mål av Turid Storhaug, to av Sissel Grude og tre av Elisabeth Grindheim. I finalen møtte Klepp Trondheims-Ørn i den første finalen som ble spilt i Oslo på nøytral bane, det vil si Bislett Stadion. Sissel Grude scoret to mål og det holdt. Klepp vant 2-1 og ble norgesmestre!

Lenger ned på listen

Etter 1989 greide ikke Klepp å være på topp. Året etter endte vi på en ny bronseplass, men var aldri i nærheten av gullet. I cupen ble det en semifinale, men vi tapte for Asker, som ble cupmestre.

Nittitallets første halvdel gikk ikke så bra for Klepp, og vi tar bare en kort oppsummering:

  • I 1991 ble det en femteplass i serien og en kvartfinale i cupen. Klepp tapte i kvartfinalen for Asker.
  • I 1992 ble det en sjetteplass, men i motsetning til i 1991, var Klepp aldri i medaljekampen. Klepp tapte i kvartfinalen i cupen for Sandviken med 0-5.
  • I 1993 ble det en sjuendeplass. Klepp var involvert i nedrykksstriden de første tretten serierundene. I cupen kom Klepp til semifinalen, der det ble tap mot Asker.
  • Det ble en ny sjuendeplass i serien i 1994. Klepp var aldri direkte i nedrykksstriden, men aldri helt på midten av tabellen heller.I cupen tapte vi for Donn i åttendedelsfinalen.
  • I 1995 ble det en åttendeplass. Som i 1994 var vi aldri i nedrykksstriden, men altså rett over.Klepp var heller ikke lenger det beste Rogaland-laget, vi kom bak Haugar. I cupen tapte Klepp 0-5 for Sandviken i kvartfinalen igjen.

På bedringens vei
1. divisjon skiftet navn til Eliteserien, kalt Polygramserien etter hovedsponsoren. Om dette falt i smak hos Klepp-jentene vites ikke, men vi ble langt bedre i 1996. Klepp var igjen på øvre halvdel på femteplass, poenget bak det nye laget Kolbotn og ikke langt bak Asker. Klepp var igjen i finalen i cupen, for første gang siden 1989. Det ble imidlertid 0-3-tap for Trondheims/Ørn.

I 1997 tok Klepp bronse etter at vi snudde en dårlig sportslig  trend til en rekke positive resultater. I cupen ble det nok en finale, og nok en gang mot Trondheims/Ørn. Det ble tap også denne gangen, noe styggere, med 1-6. Likevel var det klart at Klepp ikke lenger var et lag som tilhørte nedre halvdel.

I 1998 lå vi rundt midten av tabellen hele sesongen, og det endte med en sjetteplass, men bare tre poeng unna bronsen. I cupen tapte vi i tredje runde mot Stetskog/Høland.

Klepp kanskje beste sesong siden 1987 kom i 1999. Vi kjempet mot Asker om gullet, og i siste serierunde var det en ren seriefinale mot dem. Over tusen tilskuere så kampen på Klepp Stadion. Dessverre ble det tap 1-3 og bronsemedalje, da Ørn hadde sneket seg inn foran oss. Vi hadde flere ganger ledet tabellen gjennom sesongen. I cupen ble det et semifinaletap mot Athene Moss.

De mange trenerutskiftingene
Om Klepp likte «Eliteserien», virket vi mer skeptiske til navnet «Toppserien». Det ble  i 2000 en sjetteplass, delvis grunnet skadde spillere og en svært tynn stall på 16 spillere. Dette var dellvis på grunn av en sterk høstsesong, ellers kunne det ha gått langt verre.Ellinor Grønfur hadde blitt flyttet opp på topp, og svarte med Toppseriens per august 2012 raskeste hat trick da hun egenhendig snudde 3-4 til 6-4 for Klepp. Ingeborg Hovland fikk med seg et OL-gull fra Sydney.

I 2001 hadde Klepp skaffet seg en ny trener i Roar Wold, mens Asgeir Kleppa, som hadde skaffet Klepp bronse i 1999, ble assistenttrener. Høstsesongen og den utvidede spillerstallen ga grunn til optimisme, men det gikk galt igjen, og Klepp tapte hele 0-10 mot Trondheims-Ørn. Hjemme mot Kolbotn ble det også ufint, da med 0-5. Det kom etter hvert fram at det var store uenigheter mellom spillerstall og støtteapparat.

Resultatet av denne turbulensen ble at Øyvind Skadberg ble ny trener, og at flere spillere forsvant. Troppen var nå nede i 16 spillere igjen. Klepp endte på en sjuendeplass i 2002,og var igjen en nedre middelhavsseiler.

Geir Herrem tok over og Grønfur returnerte. Tidligere landslagsspiller og olympisk mester Anne Tønnesen, kom også inn. Det var igjen optimisme foran sesongstart, men igjen gikk det dårlig. Etter to poeng på de første sju kampene, byttet Klepp trener. Magnar Vigrestad tok over, og lyktes i noen grad å få Klepp igang. Imidlertid lå vi i bunnstriden gjennom hele sesongen, og reddet oss på målforskjell, bare to plussmål skilte oss fra nedrykk. Til gjengjeld kom Klepp til semifinalen i cupen, der det ble 1-5 mot Kolbotn.

Foran 2004-sesongen valgte Grønfur å gi seg, men samtidig fikk Klepp en forsterkning i Dagny Mellgren. Mellgren ble imidlertid ute hele vårsesongen, i likhet med Ane Stangeland Horpestad. Trenerne var både Vigrestad og Skadberg om hverandre, og nok en gang ble det en nedrykkskamp som Klepp vant i siste serierunde.

I retning stabilitet
Mot slutten av 2004 ble Frode Olsen ny trener for Klepp. Olsen valgte å satse på å skaffe nye spillere, og fikk Maureen Mmadu og Faith Ikidi. Det gikk bedre denne sesongen, og Klepp endte over midtstreken på en femteplass, den beste plasseringen siden 1999. Imidlertid ville ikke Frode Olsen fornye kontrakten, og dermed ble det leting etter en ny trener.

Klepp var usikre på om de skulle fortsette å satse, og Ikidi og Mmadu forsvant fra klubben. De var ikke de eneste, og foran 2006-sesongen var det et svært ungt lag som stilte for Klepp.

Innsparinger betydde at Klepp gjennomførte 2006-sesongen på redusert budsjett, og med sportslig leder Knut Eriksen som trener. Laget endte nest sist, og måtte ut i kvalifisering for å bli i den utvidede Toppserien i 2007. Klepp møtte Manglerud/Star og vant komfortabelt.

I 2007 fikk Knut Eriksen Klepp igang igjen, for det meste med flere lokale talenter, men også med en hjemvendt Ane Stangeland Horpestad. Klepp tok derfor en sjuendeplass. Han fulgte deretter opp med en sjetteplass i 2008, ett poeng foran sjuendeplassen.

Foran 2009-sesongen tok Kenneth Eidsaunet over. Eidsaundet fortsatte å satser på lokal rekruttering og å jobbe med det sosiale. I 2009-sesongen kom Klepp på en sjuendeplass, poenget bak sjetteplassen. I 2010 fortsatte han med en ny sjuendeplass, langt fra sjette, og såvidt foran åttendeplassen. Dette ble Eidsaunets siste sesong.

Trener Tommy André Velde tok over foran 2011-sesongen, og fortsatte å satse på unge talenter. Klepps sesong ble ikke veldig vellykket, men en åttendeplass var langt unna nedrykksstriden, om enn den ikke var like god som man hadde håpet.